"Det er å kunne se deg for den du er da!" Hvordan opplever elever med stort læringspotensial og dobbelteksepsjonelle elever å bli møtt i det offentlige opplæringstilbudet? En kvalitativ studie med fokus på dobbelteksepsjonelle elever sin opplevelse av trivsel i skolen.

Elever med stort læringspotensial og dobbelteksepsjonelle elever er en svært heterogen gruppe, som ofte kan risikere å «fly under radaren» og «falle mellom to stoler» i dagens opplæringstilbud. Holdninger om at elever med stort læringspotensial «ofte klarer seg selv» og manglende kunnskap om at stort læringspotensial og en nevroutviklingsforstyrrelse kan sammenfalle og maskere for hverandre, kan medføre at elevgruppen ikke får de tilpasningene de har rett på. Dobbelteksepsjonelle trenger å bli oppdaget og sett for sine styrker, og få hjelp til å forstå og kompensere for sine utfordringer for å mestre og trives. Klarer vi ikke å ha et helhetlig blikk på og møte behovene til elevgruppen kan dette ha store konsekvenser, både for deres faglige og sosiale utvikling, trivsel og psykiske helse. Det er begrenset nasjonal forskning tilknyttet elever med stort læringspotensial generelt, og svært lite tilknyttet dobbelteksepsjonelle elever. Mye av forskningen som er gjort har fokusert på elevenes læringspotensial og faglig/spesialpedagogisk tilpasning som kan gjøres for å fremme elevenes trivsel og læring. Forskningen vi har lest har i stor grad tatt utgangspunkt i lærere eller foreldres beretninger om elevenes opplevelser i opplæringstilbudet. Hensikten i vårt masterprosjekt har derfor vært å undersøke elevenes egne opplevelse av trivsel og det å være elev i den offentlige opplæringen gjennom problemstillingen: Hvordan opplever elever med stort læringspotensial og dobbelteksepsjonelle elever å bli møtt i det offentlige nasjonale opplæringstilbudet? Ved å ta utgangspunkt i forsknings- og faglitteratur tilknyttet elever med stort læringspotensial og dobbelteksepsjonelle elevers behov og konseptet mattering, undersøkte vi elevenes opplevelse av trivsel og erfaringer fra det offentlige opplæringstilbudet. Fordi prosjektets formål har vært å både undersøke, gjengi og reflektere rundt elevers opplevelser fant vi det mest hensiktsmessig å benytte oss av en fenomenologisk tilnærming, og kvalitative forskningsintervju. Videre fulgte vi prosedyrene for en induktiv tematisk analyse i bearbeidingsprosessen av empirien – da vi fant denne tilnærmingen mest optimal for å undersøke og gjengi våre syv informanters opplevelser, refleksjoner og tanker rundt tematikken. Våre funn indikerer at elever med stort læringspotensial og dobbelteksepsjonelle elever opplever trivsel og mattering i det offentlige opplæringstilbudet, men at det var rom for forbedring. Elevene med stort læringspotensial og de dobbelteksepsjonelle elevene som deltok i vårt prosjekt fortalte om å i stor grad oppleve seg verdifulle for sine venner og at de har minst én god venn i sin klasse. Det er lærere de opplever som genuine mennesker og som «ser dem» for den de er – med sine styrker og svakheter - de opplever seg betydningsfulle for og har en god lærer-elev relasjon med. Gjennomgående knytter elevene lærernes faglige tilbakemeldinger, både i form av resultater og aktivitet i timene til opplevelsen av å være verdifulle for læreren. Til tross for å fortelle om å trives godt sosialt, kommer det frem av vår undersøkelse at alle informantene til en viss grad forteller om å føle seg annerledes enn sine jevnaldrende på grunn av sitt høye vitebegjær og utrykte intensitet. Følgelig er det gjennomgående i vår undersøkelse at elevene opplever frustrasjon, kjedsomhet, fall i motivasjon og oppgitthet når de ikke opplever å bli faglig utfordret, og at de ønsker bedre tilrettelegging for sitt høye læringspotensial. Gjennomgående hos informantene med dobbelteksepsjonell læringsprofil var et ønske om å få større grad av faglig tilrettelegging i alle fag, lærerstøtte utover faglige hjelpemidler og behovet for at lærerne så at de kunne være både gode og dårlige samtidig. Funnene fra vår undersøkelse viser seg å harmonere på flere områder med våre valgte teoretiske perspektiv og forskning på feltet